Headlines

Aksjemarkedet: Det går sikkert greit

I USA selges T-skjorter med en tegning av en gruppe blodtørstige zombier som jager et normalt menneske. I motsatt retning springer vennene hans for harde livet. Teksten er «He’ll probably be okay.»

I dag har investorene omtrent samme innstilling. Sentralbankene strammer inn mer enn noen gang siden årene før den globale finanskrisen, konsumprisveksten er flere ganger så høy som inflasjonsmålene, inntjeningsmultiplene er langt over normalen, og vi går inn i en vinter der Europa må klare seg med mye mindre energi enn vanlig. På toppen av dette har all den militære og finansielle støtten til Ukraina ikke ført til en avslutning av krigen med Russland, men derimot til at president Putin nå truer med atomkrig.

Den generelle holdningen er at russernes leder bløffer, men finnes det noen empirisk støtte for en slik påstand? Putin har styrt Russland siden 1999, men først i år har han åpnet for bruk av taktiske atomvåpen. Samtidig har en rekke vestlige statsledere begynt å snakke om atomkrig som en mulighet. For eksempel erklærte Storbritannias nye statsminister, Liz Truss, i forrige måned at hun var klar til å «trykke på knappen», selv om resultatet blir en utslettelse av menneskeheten.

Bruk av taktiske atomvåpen er dessuten helt på linje med Russlands atomdoktrine fra 2020. I artikkel 4 av denne heter det at atomvåpen kan brukes for å unngå at en konvensjonell militær konflikt eskalerer eller for å sikre at en krig avsluttes på betingelser som er akseptable for Russland. Dette kan tolkes som scenarioet vi nå ser i Ukraina.

På den andre siden heter det i doktrinen at Russland bare vil vurdere bruk av atomvåpen mot «enkeltland og militære allianser som regner Russland som en potensiell fiende og som selv eier atomvåpen eller andre typer masseødeleggelsesvåpen». Dette innebærer en fare for at Nato-land som er sentrale i Ukraina-konflikten kan bli angrepet.

Markedet er tilsynelatende klar over denne risikoen, selv om den fortsatt anses som liten. Putins truende tale onsdag morgen utløste følgelig en svekkelse av både de europeiske børsene og euroen, mens oljeprisen og «trygge havner» ble mer verdt. På det meste var Tysklands Dax-indeks og franske Cac ned med henholdsvis 1,2 og 1,1 prosent, mens euroen stupte 0,9 prosent mot amerikanske dollar. Polen og Sveriges valuta tapte enda mer, opptil 1,3 prosent.

Nedturene reflekterer ikke bare økt risiko for en mye mer ødeleggende og omfattende krig, men i større grad at Europa må forberede seg på en mer langvarig periode uten tilstrekkelig energi. Det er imidlertid et tankekors at også Hovedindeksen på Oslo Børs falt opptil 0,7 prosent, til tross for en kraftig økning i oljeprisene.

Frykten var uansett kortvarig, og ved firetiden onsdag var de fleste europeiske og amerikanske børsindeksene opp med 0-1 prosent. Investorene er som vanlig optimistiske og satser på at alt ordner seg, også denne gangen. De var dessuten mer fokusert på hvor mye Fed-sjef Jerome Powell ville heve USAs styringsrente onsdag etter at børshandelen i Europa er avsluttet.

.

Leave a Comment