Headlines

Beskriver angrepet på russerne – VG

To fremmedkrigere i Ukraina forteller VG hvordan de mandag gikk inn i en landsby holdt av russerne. Etter 20 minutters stillhet, ble de bombardert og beskutt.

Publisert:

Før soloppgang mandag gjorde norsk-tsjetsjenske Mikael Andersson (36) seg klar for å gå mot de russiske posisjonene.

Droner ble sendt i luften for å speide, mens artilleri forsøkte å slå ut russiske forsvarsverker, beskriver Andersson.

– Vi ble fortalt at vi kom til å møte omkring 100 russere, sier Andersson på telefon.

Andersson er en del av den ukrainske motoffensiven som nå er innledet sør i landet, i området rundt Kherson, den første storbyen som falt til russiske styrker.

Mandag var han del av styrken som angrep Arkhanhelske, en større landsby ved frontlinjen.

Mikael Andersson er norsk-tsjetsjener og har vært i Ukraina i flere runder siden krigen startet.

Gjennom verifiserte videoer og vitnebeskrivelser fra to av soldatene som deltok i kamphandlingene, kan VG fortelle om kampene som utspant seg.

Arkhanhelske, som betyr erkeengelen, ligger langs frontlinjen, ved en av veiene som fører sørover og videre inn i Kherson-regionen.

Landsbyen huser i utgangspunktet i underkant av 2000 mennesker, men det er uklart hvor mange sivile som eventuelt befinner seg der i dag.

Videoer fra tidligere i sommer viser bombing av russiske posisjoner i et industriområde rett øst for landsbybebyggelsen.

Avledning og utmattelse

I Kherson-fylke har de ukrainske styrkene i hele august angrepet russiske posisjoner. Ved å skyte mot de tre broene over elven Dnipro har ukrainerne klart å isolere den russiske okkupasjonsstyrken.

Den ukrainske fremrykkingen mot Kherson-fylke ble i første omgang sett på en som en avledning, som skulle trekke russiske styrker vekk fra Donbas-regionen.

Men ved bruk av det mobile rakettartilleriet HIMARS, donert av amerikanerne, har ukrainske styrker snudd krigslykken.

Inne i Kherson by skal det være opp mot 30.000 russiske soldater avskåret fra resten av de russiske styrkene. Her kjemper de med ryggen mot elven, etter at Ukraina iverksatte en større offensiv mandag.

Angrepet som VG får beskrevet fra fremmedkrigerne er betegnende for hvordan krigen i Ukraina har utviklet seg:

Først var det en manøvreringskrig, preget av raske og risikable fremrykninger. Nå er det blitt til en utmattelseskrig, med artilleriangrep mot forsvarslinjer som flytter seg sakte.

Slik var fremrykkingen

De første timene av angrepet mandag ble brukt til å speide med droner og koordinere nye artilleriangrep, forteller fremmedkrigerne VG har snakket med.

Omkring 80 soldater fordelt på fire grupper deltok i det første angrepet fra ukrainsk side.

Omtrent klokken ti beveget to grupper, bestående av ukrainske spesialsoldater og tsjetsjenske fremmedkrigere seg sørover mot landsbyen langs en av veiene, forteller en av soldatene som var med.

Anderssons gruppe beveget seg samtidig i posisjon i nærheten av landsbyen med en bombebakster (morter).

Dansk-tsjetsjenske Fatkhi Baraev befant seg i en av de to gruppene som beveget seg i front nedover veien mot landsbyen. Angrepsstyrken besto kun av lett infanteri, uten pansrede kjøretøy.

Målet deres var å ta landsbyen og vente på forsterkninger, ifølge Baraev.

– På vei mot landsbyen var det ingen som angrep oss, men vi skjøt mot dem med artilleri, forteller Baraev på telefon fra Ukraina.

Fra venstre: Mikael Andersson og Fatkhi Baraev. Til høyre står et tredje medlem av de tsjetsjenske styrkene.

Baraev forteller at han på et tidspunkt vurderte det som at de befant seg omkring 300 meter fra russiske posisjoner. Likevel gikk de uhindret inn i landsbyen og begynte å gjennomsøke hus.

– De lot oss komme inn i landsbyen, og så angrep de, sier han.

Etter cirka 20 minutter begynte russisk artilleri å bombe landsbyen, forteller Baraev.

– Vi mistet raskt en mann, sier han.

– Det var artilleri uten stopp, og så begynte den store kampen. Folk skjøt med rakettskyttere, bazookaer og maskingevær, sier Baraev.

På et tidspunkt brukte gruppen en rakettkaster for å skyte mot et hus hvor de mente det befant seg en russisk snikskytter, hvor det også sto et pansret russisk kjøretøy.

Etter angrepet med rakettkasteren, kan man se svart røyk stige opp fra bak bakkekammen, men det er ikke mulig å fastslå hva som ble truffet.

Andersson forteller at soldaten i deres gruppe som døde, ble drept av granatsplinter. I tillegg ble tre andre soldater såret.

– Vi hadde også artilleristøtte, men radioen fungerte ikke, forteller Andersson.

Han sier det trolig dreide seg om jamming, forstyrrelser av radionettet, som er blitt en viktig del av elektronisk krigføring.

Etter hvert beveget også Anderssons gruppe seg inn i landsbyen, hvor de sårede ble evakuert.

Baraev forteller at to ukrainske pansrede kjøretøy etter hvert kom til, men at et av disse ble ødelagt av en eksplosjon.

Utover ettermiddagen ble de avløst av nye styrker. Landsbyen er en av flere som ble frigjort, ifølge CNN, som viser til anonyme kilder hos ukrainske myndigheter.

Derfor kjemper tsjetsjenerne

VG besøkte i april lederen for en av de to større tsjetsjenske grupperinger som kjemper på ukrainsk side.

Styrkene som mandag angrep Arkhanhelske, tilhørere en av ytterligere to grupper som er opprettet siden den gang. Den nye gruppen består av tsjetsjenske spesialsoldater (Obon – Separate Special Purpose Battalion) som er innrullert i den ukrainske hæren.

Deler av den tsjetsjenske Obon-enheten. Mikael Andersson sitter fremme til venstre, mens Fatkhi Baraev sitter fremme til høyre.

Tsjetsjenerne ser konflikten i Ukraina som en videreføring av en antiimperialistisk krig de har kjempet mot Russland siden tidlig på 90-tallet.

I 1999 invaderte Russland Tsjetsjenia for andre gang på få år, og Putin innsatte Kadyrov-familien, som fortsatt styrer landet med jernhånd.

Kartet under viser posisjonen til de ulike frontene midtveis i august, altså da angrepene ved Kherson fylke begynte:

De tsjetsjenske gruppene som kjemper i Ukraina, omtaler seg som en itsjkeriske forsvarsbataljoner, etter navnet Tsjetsjenia tok da republikken løsrev seg etter Sovjetunionens fall.

Baraev forteller at faren hans falt i Tsjetsjenia og at han siden har mistet mange familiemedlemmer.

– Jeg kan ikke vende tilbake til landet mitt. For meg er denne kampen veldig personlig, sier Baraev.

PS: Også på russisk side kjemper det mange tsjetsjenske styrker, men disse er del av den russiske hæren. Tsjetsjenia er en republikk i den russiske føderasjonen beliggende i den nordlige del av Kaukasus, styrt av den autoritære og Moskva-tro president Ramzan Kadyrov.

Leave a Comment