Headlines

Krigen i Ukraina – Truer Ukrainas naboland:

Russlands utenriksminster Sergej Lavrovs utspill kommer mens krigen herjer langs frontlinjene sør og øst i Ukraina.

Transnistria er en utbryterrepublikk bosatt av etniske russere i det som internasjonalt anerkjennes som Moldova. Det utgjør mesteparten av grensa mellom Moldova og Ukraina.

VARNITA: Dagbladet er i Moldova for å møte mennesker som befinner seg tett på krigen. Video: Hans Arne Vedlog/Dagbladet
Vis mer

Opphavet til utbryterrepublikken kom på starten av 90-tallet, da man fryktet at Moldova skulle erklære uavhengighet fra Sovjetunionen eller bli del av Romania.

– Angrep på Russland

Russland har militær tilstedeværelse i Transnistria, som de kaller «fredsbevarende styrker».

Dette består i russiske soldater, som siden 2006 har oppholdt seg i Transnistria mot den moldovske regjeringens vilje.

– Moldova må forstå at trusler mot russiske fredsbevarende styrker i Transnistria vil bli ansett som et angrep på Russland, sa den russiske utenriksministeren torsdag.

Russland rekrutterer soldater: – Bruker press



Utspillet kom i en tale til studentene ved eliteuniversitetet MGIMO i Moskva. MGIMO er landets fremste utdanningsinstitusjon innen diplomati og etterretning, og eies og drives av det russiske utenriksdepartementet.

Sammenlignes

Oleg Nikolenko, talsperson for det ukrainske utenriksdepartementet, sammenlikner retorikken med den Russland brukte like før invasjonen i Ukraina.

– Lavrov sier at Moskva ikke vil spare på noe for å forsvare den russisktalende befolkningen i Moldova. Dette er akkurat det samme falske påskuddet Russland brukte for å rettferdiggjøre invasjonen i Ukraina, skriver Nikolenko på Twitter.

Nekter russere adgang: - Okkupanter

Nekter russere adgang: – Okkupanter



Tom Røseth er hovedlærer for etterretning ved Forsvarets forskningsinstitutt, og faktisk også tidligere student ved nettopp MGIMO. Han mener Nikolenko har et poeng.

– Det er helt åpenbare paralleller med situasjonen i Donbas. De har allerede styrker i området, og bruker påståtte overgrep mot russiskspråklige for å true med militær inngripen, sier Røseth til Dagbladet.

– Moskva har ikke belegg for å komme med slike påstander.

– Overraskende

Han mener utspillet kommer uprovosert, og undrer seg over hvorfor det kommer nå.

– Det er overraskende. Moskva har nok på tallerkenen med krigen øst og sør i Ukraina, og har ikke militær kapasitet til å strekke seg ytterligere ut, sier han.

– Det har vært sabotasjeangrep og eksplosjoner i Transnistria i februar og april i år, som man ikke har kunnet knytte til noen part. Dette har skjedd parallelt med at Russland har hatt frammarsj i krigen i Ukraina.

Han forteller at disse hendelsene mistenkes å være falskt flagg-operasjoner fra russisk hold.

– Det kan være for å destabilisere situasjonen i Transnistria som et påskudd om en mulig militær intervensjon fra Russland.

Retorikk

Han tror imidlertid truslene er tomme, og primært av retorisk verdi for Russland.

– De vil gjerne vise Vesten at de kan lage trøbbel også andre steder i Europa enn Ukraina. De vil gjerne også advare moldovske myndigheter. Men det er en fare for at det kan gi de såkalte selvstyremyndighetene i Transnistria selvtillit, og at de kan øke provokasjoner overfor moldovske myndigheter, sier han.

Moskva har tidligere hatt et uttalt mål om å bygge en landbru av territorium mellom Russlands egne grenser og Transnistria.

På spørsmål om Moskva kan ha ønsker om å i praksis innlemme Transnistria i Den russiske føderasjon, slik de gjorde med Krim i 2014, er Røseth klar.

– Om krigen hadde vært et vellykket militært eventyr for Moskva, kunne de kanskje blitt fristet til å gjøre noe slikt. Men det er totalt urealistisk i dag at Russland militært er sterke nok til å forbinde Transnistria fysisk med andre russiskkontrollerte områder. Da må krigens gang endre seg drastisk, sier Røseth.

– Det synes heller å gå motsatt vei, at Moskva sliter på den sørlige fronten.

– Trist

Flertallet av moldoverne snakker rumensk, og har svært nære bånd til nabolandet i sør. Landets myndigheter ønsker også å knytte Moldova tettere til Vesten og EU.

Moldova er Europas fattigste og mest underutviklede land, og det står enda verre til i Transnistria.

– Å reise til Transnistria er som å reise tilbake til kommunisttiden. Det er et trist bilde på Sovjetunionen på 80-tallet. Det har ikke vært særlige investeringer der siden unionens oppløsning, sier han.

Den russiske tilstedeværelsen har blitt en hodepine for Moldova, som sammen med Ukraina og Georgia har søkt medlemsskap i EU.

Det alle de tre landene har til felles, er at deler av deres internasjonalt anerkjente territorium i praksis styres av Russland. Dette gjør det i praksis umulig for landene å bli del av Nato.

– Hva vil egentlig russerne med Transnistria?

– Det er i Russlands interesse å holde sine nærområder mest mulig unna Nato. Det hindrer dem trolig også fra å bli del av EU, og også fra å bli del av Romania, sier han.

Leave a Comment