Headlines

Slik begrunner Russland opptrapping av krigen – VG

VIL SENDE FLERE: Vladimir Putin på en kransenedleggelse 9. mai, da 77 års dagen for seieren i andre verdenskrig ble markert.

Russland følger samme oppskrift som på Krim-halvøya i 2014: De bruker folkeavstemninger holdt under tvang, som påskudd for å beskytte «russiske brødre». Resultatet blir mer krig.

Publisert:

De siste to dagenes dramatiske utvikling i den over et halvt år lange, russiske angrepskrigen mot Ukraina har fulgt følgende mønster:

Tirsdag formiddag stemte den russiske nasjonalforsamlingen for lover som bereder grunnen for mobilisering. Det betyr at hundretusenvis av nye, russiske soldater kan bli beordret til krigen.

Omtrent samtidig erklærte fire russiskokkuperte områder at de skulle holde folkeavstemning om å bli del av Russland.

Så kom det skremmende budskapet fra president Vladimir Putin onsdag morgen: I en tale, som var spilt inn på forhånd, ga han støtte til de foreslåtte folkeavstemningene og varslet en delvis mobilisering.

Det kan bety 300.000 nye soldater – i første omgang.

BAKGRUNN: Putin under press: Kan hente inn én million soldater

«SMÅ GRØNNE MENN»: Såkalte prorussiske utbrytere på et bilde fra Simferopol i mars 2014. Slike soldater ble kalt «små, grønne menn», siden de ikke hadde flagg eller emblemer på uniformene.

En kjent oppskrift

– Dette følger oppskriften fra Krim i 2014. Først gjennomførte man en «folkeavstemning» i en tvangssituasjon; og så annekterte man Krim. Man bruker altså kvasi-demokratiske midler for å legitimere det man gjør ved tvang, sier Russlands-ekspert og NUPI-forsker Julie Wilhelmsen.

Da Krim-halvøya ble annektert var bakteppet noe forenklet slik:

Først ble russiske soldater, riktignok uten flagg på uniformene, kommandert ut fra den russiske marinebasen på Krim. Da disse i praksis hadde okkupert halvøya, ble det gjennomført en sterkt kritisert folkeavstemning, som viste at et flertall ønsket å bli del av Russland.

Så annekterte Russland Krim, noe Ukraina og verdenssamfunnet for øvrig aldri har godtatt.

– Regimet i Kreml spinner på en forklaring der man påstår at en russisk befolkning er truet, og at man har et ansvar for å gripe inn og beskytte dem, sier Wilhelmsen.

RUSSISK-STØTTET: Denne konvoien av russisk-støttede utbrytere ble fotografert i Donetsk i november 2014.

Minner om krigsutbruddet

Metoden minner også om det som skjedde i opptakten til dagens invasjon.

På et tidspunkt der Ukraina allerede var omringet av en mulig, russisk invasjonsstyrke, vedtok den russiske nasjonalforsamlingen at de to utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk var å anse som selvstendige stater.

Disse to såkalte folkerepublikkene har siden 2014 vært selvstyrte, med militær og økonomisk støtte fra Russland.

Noen dager etter beslutningen i nasjonalforsamlingen om Donetsk og Luhansk, gikk Vladimir Putin ut og anerkjente de to fylkene som uavhengige. Noen timer senere beordret han russiske styrker inn i regionene.

HVILKE RÅD FÅR HAN? Russlands president Vladimir Putin hviskes i øret av Valerij Gerasimov, leder for generalstaben, under en militærøvelse i forrige uke. Ytterst til venstre, forsvarsminister Sergej Sjojgu.

Nå er det altså utbryterne i Donetsk og Luhansk, og russisk-innsatte ledere i de to okkuperte fylkene Kherson og Zaporizjzja, som samlet varsler at de vil be om å bli en del av Russland.

Datoene for folkeavstemningene er satt til 23.–27. september.

– Det blir en ny runde med «folkeavstemning» i en tvangssituasjon. Etter det kan områdene raskt bli innlemmet i Russland. Hvis Ukraina da fortsetter forsøkene på å gjenerobre sine områder, så vil Putin kunne hevde at det er Russland som blir angrepet, forklarer Wilhelmsen.

– Så vil dette påståtte angrepet kunne brukes til å begrunne en videre opptrapping av krigen, og en trussel om bruk av atomvåpen. Støtten til disse «folkeavstemningene» og beslutningen om delvis mobilisering må derfor sees i sammenheng, utdyper hun.

RETRETT: Pansrede kjøretøy, etterlatt i en elv i Kharkiv-regionen.

Kan få motsatt effekt

Wilhelmsen påpeker at utviklingen peker mot en opptrapping av krigen, og viser at Russland ikke har tenkt å gi seg, til tross for at Ukraina har vunnet flere delseiere på bakken den siste tiden.

– Det kan også være at Moskva tror de klarer å avskrekke Ukraina fra å intensivere sin motoffensiv, eller at de håper dette kan tvingen Ukraina til forhandlingsbordet på Russlands betingelser, sier Wilhelmsen.

– Men det kan få motsatt effekt, nemlig at Ukraina øker sine operasjoner, for å gjenerobre flere områder før nye russiske soldater settes inn.

Les også

Russland legger opp til lover i forkant av mulig mobilisering

Den russiske nasjonalforsamlingen forbereder lover som vil skjerpe straffene for forbrytelser som desertering eller…

Lovene som blant annet skal straffe desertører hardere, tolker hun slik:

– Det er nok for å skremme de soldatene som allerede er i Ukraina til strengere disiplin.

Wilhelmsen tror det kan bli stor motstand mot den delvis mobiliseringen:– Før har det blitt rekruttert en stor andel soldater fra fattige, asiatiske og kaukasiske deler av Russland, samt rekruttering i fengsler, forklarer Wilhelmsen.

– Nå kan de for eksempel kalle inn russiske studenter fra byer som Moskva og Sankt Petersburg, som har fått utsatt sin verneplikt, men som står oppført i reservestyrkene, utdyper hun.

Leave a Comment