Headlines

USA, Utenriks | Bekmørk måling fra USA: – Kan virkelig gå til helvete

En ny meningsmåling gjennomført blant 1500 voksne amerikanere, viser at drøyt 40 prosent mener det er en viss sannsynlighet for at det bryter ut borgerkrig i USA det neste tiåret. Målingen er gjennomført av YouGov og The Economist.

Respondentene ble stilt følgende spørsmål: Hvis du ser framover de neste ti årene, hvor sannsynlig tror du det er for at det blir borgerkrig i dette landet?

14 prosent svarer «veldig sannsynlig» og 29 prosent svarer «noe sannsynlig». 22 prosent svarer at de er «usikre», mens 35 prosent svarer enten «ikke særlig sannsynlig» eller «overhode ikke sannsynlig».

Blant «sterke» republikanere er det 54 prosent som tror det er enten veldig eller noe sannsynlig for borgerkrig.

Les også: Professor ber Canada forberede seg på det utenkelige: – USA kan bli styrt av et høyrevridd diktatur innen 2030

Samme måling viser at hele 66 prosent blant voksne amerikanere mener den politiske volden har forverret seg etter Kongress-angrepet i januar 2021, som krevde til sammen ni menneskeliv – inkludert selvmord blant politifolk som ble koblet til angrepet.

– Det kan virkelig gå til helvete

Nettavisen har intervjuet historiker Bård Larsen om hva han tror amerikanere flest legger i begrepet borgerkrig, og hva sannsynligheten er for at det bryter ut borgerkrig på amerikansk jord.

– USA sitter på en kruttønne fordi du har en politisk bevegelse som ikke vil godta demokratiske prosesser og valgutfall, og en veldig stor og aggressiv militaristisk-orientert gruppe av befolkningen som er væpnet til tennene. Hvordan denne kruttønnen vil smelle av, vet vi ikke, sier historiker og prosjektleder i tenketanken Civita, Bård Larsen, til Nettavisen.

– Historikere vet at man kan lage prognoser ut fra hva man kan lære av historien, men det skjer uforutsette ting. Og et scenario er at det kan virkelig gå til helvete. Det er det som bekymrer veldig mange i USA nå, sier han.

– Hva er definisjonen på en borgerkrig, og hvordan vil den i så fall kunne utarte seg i USA?

– Den tekniske statsvitenskapelig definisjonen på borgerkrig er jeg usikker på, men det innebærer at to eller flere bevæpnede grupper kjemper om statsmakten. Dette handler om størrelse og at det er systematisk organisert innenfor et land, sier Larsen.

– En borgerkrig i USAs tilfelle må ha en slags nasjonal spredning før man kan snakke om borgerkrig. Det kan også være glidende overganger av geografisk begrensede «lommer» og organisert terrorvirksomhet. Det kan for eksempel oppstå borgerkrigslignende tilstander innad i en delstat. Mitt inntrykk ut fra det jeg har lest og hørt bli sagt av analytikere, er at i den grad det er snakk om borgerkrig, så er det begrenset til geografiske «lommer» og paramilitære grupper, sier han.

Store norske leksikon definerer borgerkrig på følgende vis: «Borgerkrig er en omfattende, væpnet konflikt mellom en stat og en organisert opprørsbevegelse som gjør krav innenfor den samme statsdannelsen. Borgerkriger oppstår når én eller flere grupper i et land gjør opprør mot staten for å oppnå selvstendighet, mer selvstyre eller flere rettigheter, eller fordi de ønsker å overta kontroll over statsmakten.»

Les også: Pensjonerte militærtopper advarer Pentagon: – Vi frykter «totalt sammenbrudd» i 2024

Studie avdekker uhyggelige tanker

Målingen fra The Economist og YouGov er ikke alene om å tegne et urovekkende bilde av hvilke bekymringer amerikanere har for landet sitt. En omfattende studie med 8620 respondenter, avdekker uhyggelige tanker om det amerikanske demokratiet.

40 prosent sier seg enige i at «det å ha en sterk leder for USA, er viktigere enn å ha et demokrati». Like mange mener at etnisk hvite amerikanere blir erstattet av innvandrere.

Dette er en argumentasjon som gjennomsyrer konspirasjonsteorien Den store utskiftningen, eller «Replacement Theory» på engelsk (det vil si at det føres en bevisst politikk om å erstatte den hvite etniske befolkningen med ikke-europeiske innvandrere).

Halvparten (50,1 prosent) sier seg enig i påstand om at det vil bryte ut borgerkrig i USA i løpet av de neste årene.

Og blant 6768 respondenter som anser at voldsbruk kan i enkelte tilfeller rettferdiggjøres for å oppnå ett eller flere politiske mål, var 12 prosent villig til å begå politiskmotivert vold som å «true eller skremme», 10 prosent var villige til å «skade en annen person» og 7 prosent var villig til «å drepe».

Studien «Views of American Democracy and Society and Support for Political Violence» er en såkalt pre-print og er verken fagfellevurdert eller publisert, men ble bredt omtalt i det anerkjente vitenskapstidsskriftet Science da den ble utgitt i juli i sommer.

Garen J. Wintemute ved University of California, er hovedforfatteren bak studien. Han er akuttlege og forsker på skytevåpenrelatert vold.

– Det faktumet at hovedsakelig halve landet tror det blir borgerkrig, er skrekkelig, sier han til Science.

En annen måling utført av Zogby Analytics i februar 2021, viste at snaut halvparten av de spurte mente det var sannsynlig (i varierende grad) at USA vil oppleve en ny borgerkrig.

Begrepsoppfatning av borgerkrig

– Hva slags begrepsoppfatning tror du amerikanerne selv har om borgerkrig, når så mange anser det som en mulighet, Larsen?

– Mange amerikanere tenker kanskje på borgerkrig ut fra USAs egen erfaring. Men borgerkrigen i USA var full krig med en todeling av landet mellom nord og sør. Så hva amerikanere legger i begrepet når de svarer at de tror det kan bli borgerkrig, er litt usikkert. Det jeg tror, er at hvis det skulle bli borgerkrigstilstand i USA, så vil det skje på delstatsnivå. Og hva vil skje da? Kanskje man sender inn Nasjonalgarden, sier han.

Over 620.000 mennesker døde under borgerkrigen i USA, som herjet mellom nord- og sørstatene fra 1861 til 1865.

– Det er helt klart fare for voldsbruk i USA, først og fremst blant disse militsgruppene som det finnes mange av i USA. De er væpnet til tennene og er med på Trumps store løgn. Det er her den store utfordringen ligger. Hvis du ser på presidentvalget i 2020, var det en del delstater hvor Trump ville annullere valgresultatet. Men da var det republikanske valgmenn som var lojale overfor konstitusjonen og sa at alt hadde gått riktig for seg, og godkjente dermed valgresultatet, sier Larsen.

Trump og hans allierte forsøkte i ettertid å annullere valgresultatet gjennom flere titalls mislykkede søksmål i avgjørende vippestater som Arizona, Georgia, Michigan, Nevada, Pennsylvania og Wisconsin.

– I dag er det imidlertid veldig mange som støtter opp om løgnen til Trump, at valget ble stjålet fra ham. Det er en total mistillitserklæring mot hele systemet, sier Larsen.

– Partifeller med fordekte trusler

Trump nyter fortsatt mye støtte i partiet sitt, noe som blant annet kom til uttrykk på søndag kveld. Da uttalte senator for Sør-Carolina Lindsey Graham (republikaner) at det ville bli «opptøyer i gatene» hvis Trump blir tiltalt i forbindelse med FBI-etterforskningen.

Etterforskningen omhandler den store mengden graderte dokumenter som Trump har oppbevart ulovlig på sin Florida-eiendom Mar-a-Lago.

Gjesteprofessor ved Universitetet Georgetown Law, Mary McCord, kontret i et CNN-intervju og sa at det var «utrolig uansvarlig av en folkevalgt å fremme fordekte voldstrusler, når politimyndighetene og Justisdepartementet bare gjør jobben de er satt til å gjøre».

Larsen tror ikke man kan ta det for gitt at republikanske valgmyndigheter på delstatsnivå vil være like lojale overfor grunnloven og valgsystemet ved neste presidentvalg.

– Hva vil skje i det øyeblikket man på delstatsnivå får et valgresultat hvor for eksempel Trump ikke gjør det noe bra, og de underkjenner valget? Hva gjør man om en stor andel av Det republikanske partiet, og ikke bare Trump og Giuliani, nekter å godkjenne valgresultatet? Hvilke prosesser vil det sette i gang? sier Larsen.

– For noen år tilbake i tid advarte historikeren Timothy Snyder mot autokrati og fascisme i USA. I dag blir dette tatt veldig mye mer alvorlig, at du har et Republikansk parti som er fascistisk-inspirert og eksplisitt antidemokratiske. Noen er også villige til å bruke vold, noe Kongress-stormingen 6. januar i 2021 har vist ettertrykkelig. Mange republikanere støtter også dette angrepet, sier han.

– Jeg tror dette er ting man tenker mye på i FBI, CIA og så videre. Det er ikke lenger bare ytre trusler som økonomien, Russland og Kina som truer USA. Men også den indre uroen som potensielt kan ødelegge det USA vi kjenner i dag og ha en kime av borgerkrig i seg, sier Larsen.

Leave a Comment