Headlines

Valg i Italia 25. september:

Giorgia Meloni, lederen for partiet Italias Brødre (Fratelli d’Italia – FdI), kan bli Italias statsminister etter det framskutte valget 25. september. Partiets varemerke, eller logo, er en stilisert flamme i fargene til det italienske flagget, grønt, hvitt og rødt – «fiamma tricolore» – som viser partiets historiske røtter.

Etter andre verdenskrig og diktatoren Benito Mussolinis fall, dannet hans overlevende tilhengere fra den «sosiale Salò-republikken» i 1946 Italias Sosiale Bevegelse (MSI), et parti for en autoritær velferdsstat.

Fascist-partiet til Mussolini og all hyllest av Il Duce var forbudt, så MSI måtte fra første dag dyrke det tvetydige til en kunst. Det tok i bruk den trefargede flammen, som skulle være et bilde på den evige ilden som skulle lyse over grava til Mussolini.

Ideologen og lederen Giorgio Almirante, som visstnok fant på symbolet, uttrykte partiets tvetydige standpunkt til Mussolini: «Non rinnegare, non restaurare» – «ikke fornekte, ikke gjenoppbygge».

MSI fikk merkelappen «post- sein- eller etter-fascistisk». Gianfranco Fini, sønn av en medarbeider til Mussolini, overtok som leder i 1988, i kamp mot det ytterste høyre i MSI, ble kortvarig avsatt og så gjeninnsatt.

Likevel, i 1991 sa han: «Vi er fascister, arvingene etter fascismen, fascismen for år 2000.» I 1994 kom han med denne: «Mussolini var den største statsmannen i Italia i den tjuende århundret.»

Men Fini la ut på en lang marsj mot den politiske midtstrømmen. Han ville gjøre partiet stuereint, han byttet ut svartskjortene med Oxford-skjorter, sa man. Da Silvio Berlusconi med partiet Heia Italia vant valget i 1994 tok han MSI, Mussolinis arvinger, inn i regjeringa for første gang i historien.

Det var ei underlig regjering av Heia Italia, som var mest opptatt av å tjene Berlusconis private affærer, Lega Nord, som opprinnelig ville frigjøre Nord-Italia fra Italia og hadde anarkistiske røtter på venstresida, og MSI, som var sterkest i sør og sto for en sterk og autoritær stat.

I 1995 gjorde MSI et radikalt skifte. MSI dannet sammen med noen misfornøyde kristelig-demokrater Nasjonalalliansen (AN), som tok avstand fra fascisme og fjernet flammen som partiets symbol.

Men så seint som i valgkampen i 1996, under et stort folkemøte på Piazza del Popolo i Roma, hvor Fini talte, så jeg en masse svartskjorter som gjorde fascist-hilsen mens «Slavekoret» av Giuseppe Verdi runget fra høyttalerne.

Myten om de undertrykte som ba om en sterk leder, levde.

I 2003, under et historisk besøk i Jerusalem, kalte Fini fascismen «fullstendig ondskap». Da forlot Alessandra Mussolini, diktatorens barnebarn, partiet. Men var flammen slukket? Neida.

Giorgia Meloni ble leder av ungdomsbevegelsen til AN. Berlusconi gjorde henne til ungdomsminister fra 2008 til 2011, mens Fini på mange vis var hans høyre hånd. Etterhvert gikk AN i oppløsning i Belusconis nye valgforbund, Frihetenes Hus. Men en del nostalgikere var opprørte over den moderate kursen til Fini og klovneriene til Berlusconi.

I 2012 dannet de, deriblant Meloni, Italias Brødre (FdI) og hentet fram igjen Mussolinis flamme. 13. august skrev Meloni om «vårt vakre symbol», «et symbol som gjør oss stolte». Da senator Liliana Segre, som hadde overlevd Auschwitz, ba Meloni «fjerne denne flammen», svarte hun bare: «Fascismen er sendt til historiebøkene forlengst.»

Med denne tvetydige og stormfulle arven går Meloni til valg. I valget i 2018 fikk FdI 4,4 prosent av stemmene. Nå ligger det an til 25 prosent i målingene.

FdI har en fordel: Det er det eneste partiet som ikke er med i Mario Draghis avgående samlingsregjering. Meloni har gått i valgforbund med Matteo Salvini i Lega, tidligere Lega Nord, som nå ligger nær FdI på ytre høyre, og Berlusconi, som har gjenopplivet Heia Italia og kaller seg moderat.

Sammen kan de få 45 prosent av stemmene og klart flertall. I avtalen de tre imellom skal det partiet som får flest stemmer blant dem, få statsministeren. Men Lega ligger bare an til 13 prosent og Heia Italia til knapt 8, så Meloni blir nok sjefen blant dem.

Meloni anstrenger seg for å gjøre partiet stuereint og unngå farlige utspill. Da hun sendte to forhandlere til å lage et felles program for de tre partiene, fikk de en klar ordre.

Før de satte seg ved bordet måtte de klargjøre hva som skal stå øverst: Italia skal støtte Ukraina, Russland er angriperen og Italia ligger fast i NATO og i EU. Hvis noen sådde tvil om dette, skulle forhandlerne bare gå. Både Berlusconi og Salvini har lenge vært venner med president Vladimir Putin i Russland og uttrykt beundring for ham.

Meloni har lagt ut en video om ei ukrainsk kvinne som angivelig voldtas i Roma av en asylsøker fra et annet land. Budskapet er: Ukrainerne er ofre, andre innvandrere er kriminelle. På liknende vis har hun i sosiale media anklaget utlendinger for lovbrudd.

Berlusconi er i sin egen verden. Han har lagt ut en video der han ber kvinnene stemme på ham «ikke bare fordi jeg er mye penere enn Enrico Letta, men fordi jeg i hele mitt liv har jaktet på deres kjærlighet.» Ja, han var jo konge på sine «bunga-bunga-fester».

Sosialdemokraten Enrico Letta, lederen i Demokratisk Parti (PD), er den eneste som kan kjempe mot Meloni om å bli størst, med rundt 23 prosent oppslutning i målingene. Det var i 2018 utenkelig, FdI mot PD!

Men venstresida preges av splid og rot. Den største partiet i siste valg, Femstjernersbevegelsen (M5S), som ble grunnlagt av en yrkesklovn, har vaklet mellom venstre og høyre og på veien mistet sin leder, Luigi Di Maio. Partiet har falt til 11 prosent i målingene. Matteo Renzi, tidligere statsminister og tidligere leder i PD, samler med partiet Tredje Pol mindre enn 5 prosent av velgerne.

Et sjokk for Europa



Om nå italienerne velger å gjøre Meloni til statsminister, hjelper det neppe Putin, på tross av Berlusconi og Salvini, som har vært hans håp. Og Meloni har ikke råd til å krangle med EU så lenge Italia sårt trenger pengene fra det store fondet for gjenoppbygging etter pandemien, der Italia er tildelt det største kakestykket i EU.

Men å nøre opp under Mussolinis flamme gir neppe det beste bildet av Italia ute i verden. Jean-Marie Le Pen stjal symbolet da han dannet Nasjonal Front i Frankrike i 1972, han bare byttet til franske farger i flammen. Dattera, Marine, fjernet det da hun kuppet partiet og gjorde det til Nasjonal Samling.

Leave a Comment