Headlines

– Vil være en ytterligere opptrapping – VG

GENERALFORSAMLING: Nato-sjef Jens Stoltenberg utenfor FN i New York, hvor verdensorganisasjonen denne uken har generalforsamling.

NEW YORK (VG) Pro-russiske ledere på ukrainsk territorium vil ha folkeavstemninger denne uken om å slutte seg til Russland. Nato-sjef Jens Stoltenberg advarer om konsekvensene.

Publisert:

Pro-russiske ledere i Luhansk, Donetsk, Kherson og Zaporizjzja har i dag annonsert planer om folkeavstemning om formell tilslutning til føderasjonen Russland så tidlig som denne uken.

Det skjer etter stor fremgang fra ukrainsk side mot Russlands invasjon i september.

VG møter Jens Stoltenberg utenfor FN-bygningen i New York, hvor verdensorganisasjonen denne uken har sin generalforsamling.

Generalsekretæren kaller dette for «folkeavstemninger som ikke har noen legitimitet».

– Det vil ikke endre det denne krigen handler om, nemlig at det er en angrepskrig mot Ukraina. Men det vil være en ytterligere opptrapping og det vil kunne skape en ytterligere alvorlig situasjon. Om Russland erklærer at disse store områdene, uomtvistelig ukrainsk territorium, er Russland, så kan det ytterligere skjerpe og trappe opp konflikten, sier Stoltenberg til VG.

FN: Jens Stoltenberg var til stede under åpningen av FNs generaldebatt under årets generalforsamling som finner sted i New York.

Ukraina: Enhver rett til å frigjøre

Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba skrev tidligere tirsdag at falske folkeavstemninger ikke ville endre noe.

– Ukraina har enhver rett til å frigjøre sine territorier og vil fortsette å frigjøre dem uansett hva Russland sier, skriver Kuleba på Twitter.

Han får støtte av Norges utenriksminister, Anniken Huitfeldt.

– Norge fordømmer Russlands planlagte folkeavstemninger i russisk-okkuperte områder av Ukraina. Illegale folkeavstemninger vil eskalere situasjonen og vil være et alvorlig brudd på folkeretten. Vi vil ikke anerkjenne en eventuell russisk annektering, sier Huitfeldt i en uttalelse.

NATO-SJEF: Jens Stoltenberg.

Mulig mobilisering

Bekymringen til verdenssamfunnet er at Russland gjennom å avholde folkeavstemninger og erklære okkuperte områder som formelt russisk territorium, vil berede grunnen for eskalering og enda tyngre krigføring.

Årsak: Russland vil da feilaktig kunne hevde at våpnene Nato-landene utstyrer Ukraina med brukes til angrep på Russland – ikke forsvar av Ukraina.

Nyheten om folkeavstemningene kommer omtrent samtidig som meldinger fra Moskva om at Russlands nasjonalforsamling Dumaen planlegger avstemning om en lov som i praksis kan være et steg på veien til full krigsmobilisering.

Les også

Støre møtte Pelosi og McConnell: – Samstemte

NEW YORK (VG) Statsminister Jonas Gahr Støre startet en hektisk uke i USA med å møte Kongressens to mektigste.

Skal møte Kinas utenriksminister

På torsdag skal Stoltenberg møte Kinas utenriksminister Wang Yi.

Bakteppet er ny spenning rundt Taiwan og en vestlig verden som iherdig forsøker å tolke hvor Kina står i forhold til Russland og krigføringen i Ukraina.

Ikke minst har Nato nylig definert Kina som en av de viktigste utfordringene for forsvarsalliansens sikkerhet.

– Det er tredje gang jeg møter ham. Det er viktig å ha dialog med Kina. Kinas vekst økonomisk og militært har stadig større betydning for vår sikkerhet, sier Stoltenberg.

– Samtidig er det viktig for oss å gi uttrykk for at Kinas trussel mot andre land og militær aktivitet rundt andre land, for eksempel Taiwan, det skaper en spenning som er helt unødvendig.

– Snakker dere om Russland?

– Vi har gjort det klart overfor Kina at vi forventer at de tar avstand fra den brutale angrepskrigen som Russland har gjennomført mot Ukraina, svarer Stoltenberg.

USA-nei til nytt våpensystem

Det pågår diskusjoner om å gi Ukraina tilgang til enda et våpensystem: Army Tactical Missile Systems (ATACMs).

Ukraina har tidligere mottatt HIMARS-systemet, som gis mye av æren for landets snuoperasjon mot de russiske styrkene og som er del av en ny støttepakke på 600 milliarder dollar.

Mens HIMARS har en rekkevidde på rundt 80 kilometer, kan ATACMs nå rundt 300 kilometer, ifølge NBC News.

Biden-administrasjonen mener det per nå ikke er riktig å utstyre Ukraina med ATACMs og Russland har omtalt denne typen våpen for en «rød linje».

Årsaken er et ønske om å ikke provosere Putin på et tidspunkt hvor russisk eskalering av krigen kan bli brukt for å kompensere for sviende nederlag de siste ukene, skriver The New York Times.

Stoltenberg vil ikke gå i detalj på USAs skepsis til det aktuelle våpensystemet.

– Nato-allierte har trappet betydelig opp våpenstøtten til Ukraina. Nato er ikke en part i konflikten, men vi støtter Ukrainas rett til selvforsvar. Det er også gitt støtte med mange typer presisjonsvåpen og mer langtrekkende våpen, men jeg kommer ikke til å gå inn på de bestemte våpentypene, sier Natos generalsekretær.

Leave a Comment